Filmanmeldelse: Change

Det begynner å bli en stund siden Ondra gikk Change. Den store filmen til Bernart Wood som skulle dokumentere hele prosjektet og diverse joiking i Norge skulle hatt premiere for over ett år siden, men filmen ble utsatt og utsatt. I mellomtiden har det blitt gått (og filmet) to andre ruter av samme grad andre steder i verden samt at masse klipp og bakgrunnsmateriale fra Change-filmen har blitt sluppet på nett. 

Så hva skal vi med filmen? Jeg antok at mr wood hadde sine grunner til å vente så lenge og at filmen skulle tilføre masse nytt fra Flatanger og ellers i Norge. Det var derfor ikke uten forventninger at jeg begynte å spille av den nesten 7GB store filen.

Kilde: http://www.change-movie.com/

Etter en veldig staget intro begynner filmen ganske bra der gjengen kjører til Norge via et stopp i Bohuslän. Vi får se mye fin vestlandsnatur og glimt fra klatring på Kvam, Romsdalen og Hell. I Sogndal intervjues mannen med blå bluse (se fra 55:25). Gjestfriheten til nordmenn skrytes opp i skyene der gjengen får låne huset til Gudevang. Joda, Ondra skulle alltids fått låne leiligheten min også, men tror ikke så mange ukjente turister kan forvente samme behandling.

Etterhvert kommer vi til Flatanger og Ondra begynner så smått å bolte det mildt sagt imponerende Change-prosjektet. "You are so curious to see what is going to be above, to touch the holds. It's like with a beautiful girl." Jaja Adam. I det hele tatt er det litt tynne kommentarer i filmen. Greit nok når det filmes der og da, men alt det som legges på i ettertid kunne kanskje vært litt mer dypsindig.

Klatringen i Flatanger er hinsides, og filmingen er fantastisk. Dessverre blir det aldri så engasjerende, for filmen brytes opp av ganske unødvendig sekvenser med seiling, kanopadling og en kjøretur til Lofoten for å gå ett bulder. Naturscenene er i seg selv knallflotte (med unntak av Lofoten som virkelig underselges), men de passer liksom ikke helt inn i denne filmen.

Og hva er greien med jentene som er med på turen? De filmes nesten bare når de står og sikrer og ser ut som de kjeder vettet av seg. De har ingen replikker og introduseres knapt. Filmen formidler liksom ikke den gode fellesskapstemningen som helt sikkert var der.

Oisann, dette ble visst ganske mye negativt. Tror det skyldes at jeg hadde så høye forventninger. Filmen er slettes ikke dårlig, og det er fint å få et avbrekk fra de klassiske amerikanske klatrefilmene. Til gjengjeld har den såpass mange mangler at jeg likevel er litt skuffet. Men den er verdt å se likevel.

Filmen kan kjøpes og lastes ned her.