Det er tross alt ikke hver dag man har sin første tur i Dirdalsveggen, aka Rogalands fantastiske little big wall, så det er vel verdt å blogge om. Even og Fredric hadde nettopp tatt examen artium i kileklatring og moderne fjellsportfilosofi hos Salvesen fjellsport og naturveiledning og lot seg lokke med på tur.
 |
| Dirdalsveggen. Ca 200m med bratt RFG. "På kanten", Dirdalsveggens svar på The Nose, følger den tydelige skarpe eggen til venstre for det største diedersystemet i veggen. Foto: Even |
Vi gikk "På kanten", ca to femmerlengder opp til båndet som markerer starten på den bratte delen av veggen etterfulgt av to sekserlengder fra båndet til toppen, men vi tok toppveggen i tre lengder i stedet. Kortere lengder, mindre taudrag, mer sosialt, god stemning. Det er forøvrig ingen overdrivelse å si at toppveggen er bratt, det merker man greit når man mister kontakten med veggen på rappellene ned igjen...
Even ledet den første kjipe og våte femmeren, så overtok jeg skarpenden resten av turen. Særdeles flott og velsikret klatring, men både jeg og de som fulgte i mine kalkspor måtte ha et par heng på sekserlengden opp fra båndet. Litt fordi det var hardt, litt fordi det var psykende. Det får vel unnskyldes med at det var den første skikkelig turen på naturlige sikringer denne sesongen for min del, og den første noensinne for de E&F og dessuten er onsight oppskrytt uansett, det får redpointes og tuppes en annen gang.
På slutten fikk vi kontakt med Mr. Lovely og makker som gikk Superhjørnet, et gigantisk dieder som ser skikkelig kult ut.
Siste rappell ble unnagjort mens det mørknet og turen ned til bilen ble gjennomført i lyset fra Naoen min. Ved elva snudde vi oss og så opp igjen mot veggen som såvidt var synlig under stjernehimmelen. Litt mindre hyggelig var det at bilen min som sto parkert ved veimuseet i Dirdal (ja nettopp, VEImuseet, wtf?) hadde fungert som provisorisk latrine for fuglene i dalen, og jeg som nettopp hadde tatt den årlige bilvasken.
 |
| E&F følger på siste lengde opp til båndet, klatringen her var faktisk ikke så ille, men det var nice å gå litt til høyre for diederet som ellers var ganske vått. |
 |
| Jeg traverserer meg bortover båndet og ser på veien videre. Foto: Fredric |
 |
| Delvis hengende stand midt i veggen, med Fredric sine splitter nye wallnuts på selen. |
 |
| Even nyter eksponeringen. Foto: Fredric |
 |
| Mens jeg prøver å nyte klatringen, som absolutt fortjener å nytes. Foto: Fredric |
 |
| Fredric kjøpte frekke solbriller for anledningen på Nille på Ålgård |
 |
| Mr. Lovely trives i Superhjørnet |
 |
| Og kommer opp til standplass under siste pitch |
 |
| Sirocco-fest på toppen. Foto: Fredric |
 |
| Fint lys over Dirdal, på tide å tenke på returen. Foto: Even |
