søndag 23. juli 2017

Snob og snadder i Tauveggen

Javel. Salvesen oppfordret både seg selv og meg til å gjenoppta bloggelivet og tilfeldigvis gjorde han det i samme sekund som Thomas og jeg ringte ham for å be om beta for Taurus på Tauveggen som vi skulle gå dagen derpå. To pluss to er fire og lang fjellrute pluss spontan bivi i nattetimene på toppen av veggen er bloggmateriell, så på an igjen...


Etter seks min-traversen


CR Tauveggen
S&D: Taurus 8-12 taulengder, 6
På: Ø, T og undertegnede

Den eneste elektroniske betaen man finner om Taurus er Salvesens egne fortreffelige romantiske skildring på joikapride, hvor han og mr lovely utforsker seg selv og hverandre i veggen ovenfor Tysdalsvatnet. Selv ville vi ta det et nivå høyere og gikk for en trekant bestående av guaranteed epic-Øssa i tillegg til snobepåse-Thomas og meg.

Veien under veggen er som kjent lagt i tunnel og gamleveien er sperret med bom i begge ender. Salvesen klarte å snike kånebilen sin forbi for noen år siden, men bommen var tydeligvis utvidet nå og vi fikk derfor 2-3km ekstra anmarsj langs den gamle veien. Heldigvis hadde vi med rollerblades til formålet, så det gikk som en lek.

Sosiale medier oppdateres

Fede spelare 1, 2 og 3

Veggen
Anmarsjen fra veien opp til veggen var derimot noe mer utfordrende og bød på førsteklasses og utsøkt bushwacking i crescendo-stil.

På topoen er det antydet to taulengder med skikkelig klatring før man når bunnen av de svære diederformasjonene som utgjør essensen av Taurus. Har ikke peiling på om vi klatret helt eller delvis riktig her eller kanskje fullstendig feil, men vi endte opp med 3 skikkelige taulengder før vi sto under første dieder og veien videre ga seg selv.

Et sted på introlengdene
Siden vi var tre fikk lederen kose seg uten andre byrder enn racket og sine egne demoner, mens de to følgerne bar hver sin sekk, som forøvrig var jævlig tunge siden vi bar på tre par rollerblades. For å få ekstra trening meldte Øssa seg frivillig til å bære sekk hele tiden, men halvveis oppe syntes han det ble litt tungt og kastet derfor dassrullen ned til innsteget. Jaja, drite kan man uansett heller gjøre på jobb.

De tre taulengdene i gigadiederet bød på lett, bratt og excellentos dieder-escaladas. Eneste minus er at 95% av ruta føles som en eneste stor blokkeoppstabling, slik at man må være ekstremt selektiv i valg av håndtak, fottak og sikringer.

Kjekt med tre i taulag

Mer dieder

Snadder dieder. Uheldigvis noe løst.

Traversen
Første crux kommer etter pillaren på toppen av monsterdiederet og er en kort og eksponert travers som leder til bunnen av selve sjefslengden; 50m vedvarende bratt dieder som kulminerer med et par solide sekseropptak. Thomas ledet 30m av denne i god stil før han gikk tom for hekletøy og satte hengende stand. Det forstår jeg meget godt, hatten av til dem som går hele lengden i ett. Jeg tok neste halvdel og klarte etter mye bæding å sende lengden. Problemet var at nå gikk vi fra hengende stand til hengende stand, og med 3 trøtte karer i taulaget ble det mye logistikkutfordringer. Dette gjorde selvfølgelig at hengingen varte enda lenger enn ønskelig og bidro til noe lavt komfortnivå i taulaget.

Øssa på cruxlengden
Jeg meldte meg frivillig til neste (og siste) tau på 40-50m 5+. Forventet litt motstand i starten og så vassing til toppen. Men jammen var det skikkelig klatring nesten hele lengden, og det var en glede å endelig nå utstegshylla og sette stand i en ripsbusk mens lyset forsvant fort.

Vi var nå oppe, vel og merke etter førerens definisjon av "oppe". Salvesen antydet i bloggen sin at det fremdeles var ca to taulengder med scrambling igjen, og det ble fort klart at dette ikke er terreng å gå usikret i. Etter over 100m bushwacking fra helvete ispedd råttent fjell nådde vi endelig selve toppen. Hvorfor i alle dager står det ikke noe om dette i føreren?

Thomas praktiserer sikring på gamlemåten
Uansett, uttoppingen smakte godt, og for 66.666667% av taulaget ble det også et lystig øyeblikk i det øssa, som hadde snakket i det vide og breie i timesvis om hvor godt det skulle bli med tørre sokker og joggesko, innså at nevnte fotplagg fremdeles var dassas etter anmarsjen.

Anyways, det var nå blitt helt mørkt. Å lure seg ned ura var lite fristende med to hodelykter på tre mann og vi ville uansett ikke rekke siste ferge til byen. Derfor fulgte vi tur-haugene (Lura-slang for "varde") noen hundre meter til vi fant en skjermet plass og la oss til å sove i påvente av litt mer lys. Tynt kledde som vi var ble det en iskald fornøyelse. Søvn ble det lite/ingenting av, tiden gikk i stedet med til å fantasere om junkfood, kjærester og varme senger, en hver klatrers behovspyramide med andre ord.

God natt
Kl 0330 var det blitt lyst nok og vi tok på oss rollerblades og bega oss ned ura. På Tau var ingen butikker åpne, så det ble i stedet en powernap i fergekøen, ca 24 timer etter forrige gang vi sov. Sykt fett å døgne, enten man er 12 eller 28 år (men fremdeles 12 mentalt). Kiosken på ferga var selvsagt også stengt og det var ikke før i stavanger at øssa og meg kunne bestille bord for to på esso og sluke en himmelsk burger til frokost. SNOB! Thomas, den veslevoksne fyren, ville heller hjem og spise rester før han skulle male terassen.

Avsluttende ord