Denne bloggposten dekker de to siste ukene
våre i Yosemite, som ble dedikert til kilecragging, et par klassiske
multipitcher og ikke minst prosjektet vårt om å lære å jamme. I denne perioden
hadde vi også en roadtrip til Joshua Tree, men den kommer i del 3 i serien.
S&D: Central pillar of frenzy på Middle cathedral rock, 5.9, 5tl., Regular route på Higher cathedral spire, 5.9, 5tl. og en del ruter på 1-2 taulengder opp til og med 5.10c.
På: Daniel og meg
Andre: Mange artige karakterer i camp 4
Forhold: Overraskende mye regn, men det var mulig å klatre nesten alle dagene
Etter at
vi kom ned fra The Nose måtte vi ha et par hviledager. Det var ikke snakk om
noe annet. For det første var leggene våre så stive etter gåturen ned at det
kjentes som musklene var blitt omdannet til granitten vi hadde klatret på, og
det tok mange dager før stivheten slapp taket. For det andre opplevde vi i et
par velsignede dager en sjelden sinnstilstand som jeg tror kalles tilfredshet.
Mål nr 1
ble å komme seg inn i Camp 4, den legendariske campingplassen, som nå er
strengt regulert og man bare har lov til å oppholde seg i en uke i året.
Heldigvis er det lett å trikse seg til to uker, som var omtrent det vi hadde
igjen av turen.
|
Kø for å få plass i Camp 4. Slik var det hver morgen. |
|
Camp 4 |
|
Midnight Lightning, som er nærmeste nabo til campen |
Vi ble
plassert på en spot med flere andre klatrere, blant annet en ekstremt rutinert
dirtbag fra Seattle og følget hans. Som gode nordmenn hilste vi på ham og
glemte navnet hans med en gang. Senere refererte vi bare til ham som Legenden.
Dagen etter vi ble kjent med ham klatret han Zodiac på ElCap. På en dag. Senere
gjorde han det samme på Tangerine Trip. Begge to er voksne aidruter på 18-20
taulengder og flere taulengder på A3 som det er vanlig å bruke flere dager på.
Jeg tror farsinstinktet, eventuelt onkelinstinktet, hans våknet litt da han
møtte oss og vi sa vi hadde gått the nose, for de neste to ukene pleide han å
komme over til oss mens vi spiste frokost og spørre "so what are you kids
up to today?" (selv var han nok ikke stort mer enn fem år eldre enn meg).
Så ville vi fortelle planene våre, og av og til ville han nikke bifallende, men
vel så ofte ville han gi oss et bedre oppdrag.
|
Daniel blir inspirert |
Etter et
par dager med soling, bading, pizza, burgere og donuts begynte det å bli på
tide å klatre igjen og lære seg å jamme. Først stakk vi til Swan Slabs, som
skulle være et typisk startsted. Det viste seg for så vidt å være sant – for
klatrere som aldri hadde klatret ute før. Stedet var fullt av elixiaklatrere.
Enkelte ruter var ok, men de var alt for korte. Likevel fikk vi en viss følelse
av at det ikke er bare bare å friklatre jammeruter. Jeg trynte på et
5.9-fingerriss (norsk 5) og Daniel måtte ha to heng på et 5.8-håndriss! Begge
deler gikk problemfritt i andre, men likevel… En fyr fikk applaus for å gå en
6- på topptau, da fikk vi nok og stakk og spiste pizza heller.
|
Det er ganske stilig å stå i el cap meadows når det mørkner og se hvor det dukker opp lys på el cap. De tre lysene på the nose er fra mellom dolt og el cap tower, ca eagle ledge og camp V. I tillegg er det et team på en rute lenger til høyre. |
Dagen
etterpå testet vi en klippe for mer voksne folk hvor vi klatret et fint
totaulengders håndriss. Så måtte vi stikke til Curry village slik at Daniel
kunne ha et skypeintervju. Curry village er the shit på hvile- og
regnværsdager, for der kan man sitte og chille i den fine loungen mens man spiser
pizza og surfer på nett på gjestewifien med det superhemmelige passordet som
alle i Camp 4 har lært seg. Senere på dagen fikk jeg gjenoppbygget litt
selvtillit med å gå et glatt 5+ fingerriss på blikk, endelig oppe på
5.10-tallet mao.
Etter et par dager med cragging ble vi fort sugne på noe litt større. Vi hilste på Tom Evans på broen ved El Cap meadows hvor han står dag ut og dag inn og tar bildene sine. Vi fikk bildene han hadde tatt av oss og fikk samtidig tips av han og en utgammel klatrer om noen klassiske ruter, blant annet Regular route på Higher Cathedral Spire. Også Legenden ga tommel opp til planen og sa "excellent route choice" så da var det ikke noe å lure på.
|
Lower og Higher Cathedral Spire, med litt av Middle Cathedral Rock i forgrunnen |
Ruta
starter med en anmarsj på ganske mange høydemeter, men det er egentlig en fin
tur gjennom lys skog oppover lia mellom Middle og Higher Cathedral Rock på
høyre side og Lower og Higher Cathedral Spire på venstre side. Landskapet blir
bare kulere og kulere oppover. Eneste ulempen, som med alle lange anmarsjer, er
at det bygger muskler i lårene.
|
Mange vegetabilske tak på ruta. |
Selve
ruta er på 5 taulengder hvor de tre midterste er 5.9, eller norsk 5. Men ruta
var litt som vi er vant med fra fjellet i Norge, litt over stokk og stein og
hei og hå med innslag av bratte opptak og crux, men også mange lettere partier.
Og minimalt med jamming. Derfor opplevdes den lett, og kombinert med skikkelig
flott og eksponert klatring og uttopping på en spiss pinakkel i herlig vær ble
dette en komfortabel og superfin klatredag. Vi delte de fleste standplassene
med et joikapar på luftetur. Duden i paret skrøt på seg å ha lånt sykkelen sin
til Dean Potter og å ha solgt maling til Tommy Caldwell. Men 45-åringen hadde
vel mest grunn til å skryte av dama, som kanskje var 25.
|
Ganske luftig mot toppen. Her med lower spire i bakgrunnen. |
|
Daniel på toppen, higher cathedral rock bak til høyre. |
|
På toppen |
|
Vår nye venn valgte en mer direkte avslutning |
Vi
avsluttet dagen med bading i elva. Dette var for øvrig den eneste formen for
kroppsvask vi hadde på de godt og vel tre ukene i dalen. Funket egentlig
ypperlig, selv om vannet var kaldt. Klesvask ble også gjennomført i elva. Bilen
var provisorisk tørkestativ.
|
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy |
De neste
dagene var det meldt en del regn i solfylte Yosemite. Derfor tok vi like godt
en roadtrip til Joshua Tree. Mer om dette i del 3 av denne serien.
Da vi
returnerte noen dager senere var Camp 4 sterkt forandret. Alle våre naboer var
borte, men Legenden hadde heldigvis bare flyttet til teltclusteret 25m lenger
inn. Ellers var det masse shitkids på ferie fra highschool som hadde forvillet
seg inn i campen. En gjeng på 3 gutter på teltplassen vår brukte 3 dager på å
sitte inne i det gigantiske teltet sitt og puste inn "frisk luft".
|
Half dome fra Camp 4 |
Et litt
eldre ektepar, K&S, hadde også blitt våre nye naboer. Disse ble vi godt
kjente med og vi ble sittende og prate med dem flere kvelder. Den ene dagen kom
vi tilbake til campen etter å ha inntatt litt i overkant mye forfriskninger på
det lokale vannhullet. Vi innså at skulle det støtes dagen etterpå måtte vi
bare få i oss mye vann og hoppe i soveposen asap. Men akkurat den kvelden hadde
K&S kjøpt en whiskey med kanelsmak fra canada som de uttrykte ønske om å få
hjelp til å tømme. Jaja, må man så må man.
|
Central pillar. Det er klatrere på første, andre og (nesten) tredje standplass. Ser du dem? |
Underveis
i oppholdet hadde vi hørt mye skryt av Central pillar of frenzy (5.9, 5tl.) på
Middle cathedral rock, så den måtte vi jo teste. Er vanligvis masse kø, men vi
gikk på en dag med litt usikker værmelding og fikk ha godsakene helt for oss
selv!
Vi hadde
hørt at første taulengde var glatt og kjip. Daniel ledet den og det var tydelig
at det ikke var dødslett. Men han kom seg greit opp og jeg begynte å følge.
Jesus christ! Det var kjipt fra første meter og ble verre og verre hele veien.
Det var som om et offwidth-riss og et dieder hadde paret seg og fått
teflonbelagt avkom av jævligste sort. Det var så kav at jeg ved flere
anledninger skulle ønske jeg falt slik at jeg kunne få en hvil, men ønsket gikk
ikke i oppfyllelse før det aller siste cruxflyttet under standplass. Jaja,
heldigvis trøstet jeg meg med at Legenden hadde sagt "The first pitch…. is something you just have to get through. The
route really starts at the second pitch".
Det hadde
han heldigvis rett i, og fingerrisset i andre taulengde var en fryd å lede med
perfekte fingerlåser. Siden denne taulengden hadde samme grad som første lurte
jeg hele tiden på når det skulle bli hardt, men det ble det heldigvis aldri.
|
Latterlig fint fingerriss! |
Andre
pitch og de tre siste var som lærebøker i rissklatring. Etter fingerrisset
fulgte et håndriss som gikk gjennom et tak og ble til et
offwidth/knyttneveriss. Så kom en lengde med håndriss før siste pitch begynte
med en kamin og så et litt av hvert-riss. Nydelig og vedvarende! Stoka
rappellerte vi ned og tok et bad og avsluttet dagen med pizza i Curry village.
|
D på vei opp mot taket |
|
Double trouble |
Den siste
uka kom det en del regn. Dette, kombinert med at jeg hadde skadet hælen i
j-tree og at daniel hadde dratt så hardt til på the nose at han fikk tilløp til
font-albue, gjorde at det bare ble litt cragging på Lower Cathedral rock de
siste dagene.
De to
siste dagene stakk daniel til san francisco for å treffe ei han hadde mer lyst
til å spoone med enn meg. Jeg hadde derfor litt tid igjen alene i dalen. Den
første kvelden gikk jeg på film + foredrag med Ron Kauk. Mannen er jo en
superlegende så dette burde jo være interessant, men det innfridde på ingen måte. Først måtte jeg lide meg gjennom en
lang film med naturscener (flotte riktignok) med panfløytemusikk og Kauk som
messet billige livsstilmotto. Etterpå fortsatte han der filmen slapp og hadde
en lang utgreiing om livsfilosofien sin. Dette varte helt til en utenlandsk
turist rakk opp hånden og nesten ropte ut "so what’s most difficult –
climbing up or down?".
Heldigvis
var det mer gang tilbake i camp 4. Der var det ganske mange folk samlet rundt
leirbålet vårt helt til en ranger kom og lyste oss i øynene og spurte oss ut om
hvor vi bodde og sa at nå måtte vi slukke bålet, for luften i dalen ble veldig
dårlig hvis vi brant bål etter kl 22. Etter at vi alle hadde lagt oss kom han
tilbake og vekket australierne i naboteltet og fortalte at de måtte fjerne alle
de åpne whiskey-flaskene fra bilen sin. Ganske løye, for de to aussiene hadde
aldri tatt en eneste øl sammen med oss andre på kveldene, men de kjørte
tydeligvis rundt med åpne whiskey-flasker i bilen sin.
Siste
kvelden min i yos måtte jeg ut av camp 4. Jeg hadde planlagt å ta med soveposen
opp på yosemite point og sove der. Virket liksom passende å avslutte med å
tjuvcampe en natt. En nederlender jeg traff i camp 4 ville være med, men til
min store skuffelse gikk han og skaffet både permit og bearlocker. Jaja, så
fikk det bli på den lovlige måten.
Jeg tok
farvel med Legenden, og jeg fortalte ham at det hadde vært fint å ha en onkel i
dalen. Han spurte om jeg syntes han var gammel. Ja, sa jeg. Der fikk han for å
kalle oss kids. Til slutt spurte han meg om jeg kjente en norsk klatrer som het
Mia (muligens Maia), og i så fall ba han meg hilse. Det gjør jeg ikke, men Mia,
hvis du tilfeldigvis leser dette, du gjorde tydeligvis inntrykk på Legenden fra Seattle.
Natten på
yosemite point var super, med en fantastisk solnedgang på half dome og flott
stjernehimmel. På veien opp gikk vi forbi et telt. Litt for sent oppdaget vi at
bare det gjennomsiktige innerteltet var satt opp og at et par hadde sex inni.
"Ops, sorry" sa jeg da jeg forsto hva vi hadde snublet over og ga dem
en støkk i en størrelsesorden som nok betydde at magien ble brutt for en god
stund.
|
De siste solstrålene treffer the valley |
|
Postkortlys over half dome like etter solnedgang |
|
Fin stjernehimmel og lys fra klatrere på half dome. Tipper det øverste lyset er fra big sandy ledge. |
|
Half dome + lek med lys + stjerneskudd! |
Yosemite-turen
fikk en perfekt slutt da flyet fra san francisco var overbooket og jeg ble
flyttet fram på businessclass (og Daniel måtte sitte alene med plebeierne på economy class!). Da jeg styrtet velkomstchampagnen og studerte
vinkartet og menyen tenkte jeg at dette var ganske digg. Men for all del – det
var uendelig mye bedre å trykke i seg en fæl boksemat fra wallmart, gå på do i
en plastpose og legge seg til å sove på en smal hylle under stjernene i camp 5 på the nose.
Haha, konge Leiv! Han Tom -- korleis er han egentlig? Eg meinar. Han brukar /veldig/ mykje tid på å ta bilete av the nose.
SvarSlettApropos, det ekje usannsynlig at Legenden meinar Mia Kvåle Løvmo, chief ropegun for turtrusene og fryktelig, fryktelig sterk. Såg ho på ibygget i blandt, men ho er vel happy i Colorado no.
Legenden er Uros Lukic !? Garantert :)
SvarSlettHaha, veldig sent kommentert, men kom over denne bloggen plutselig.
Isäfall, takk for hilsen! Mia
SvarSlett