tirsdag 22. juli 2014

CR Molladalen - Støting på Iriss

S&D: Iriss 6- 6+ 6- 6 6 på Kruttårnet i Molladalen
På: Daniel og meg
Andre: Turgåere og en haug med klatrere som dekket hele spekteret fra livsnytende koseklatrere til beinharde gamlegutter

Det er ofte fint å planlegge turer lang tid i forveien. Man får tid til å lese seg opp på førere, kjøpe inn nytt utstyr man "må" ha... Men jammen er det fint å ta ting litt på sparket av og til. Daniel hadde prosjekt til oss i Molladalen, og da var det bare å bestille flybilletter.



Et par dager senere landet jeg på Vigra og ble plukket opp av min gamle taubroder. Vi hadde ikke sett hverandre siden vi klatret Kongsvollfossen i mars og gjensynsgleden sto i det lave Yaris-taket.

Anmarsjen opp i Molladalen var akkurat som jeg husket den fra året før: Tung, lang, svett, våt og tåkete. Da vi gikk opp i fjor ble vi så desorienterte av tåken at selv om vi egentlig fulgte en sti klarte vi å gå i en nesten perfekt sirkel med diameter under 100m uten at vi merket det før vi sto på akkurat samme sted som noen minutter tidligere. Sykt flaut. Men det klarte vi å unngå i år.

Den første teltplassen i dalen (som egentlig er en stor gryte) begynte å fylles opp og vi ruslet bort og pitchet teltet på andre siden av vannet. Og så bestemte Molladalen seg for å lette på sløret.

Vi begynte å ane at det lå gull og ventet der oppe i tåken

Trolsk stemning over vannet i det tåken kryper ut av dalen...

...og Molladalens uvirkelige samling av nåler og pinnakler lå badet i kveldssolen. Som fjellklatrer får du mange fine øyeblikk.

Dagen etter var det duket for det vi kom for: Sending av Iriss på Kruttårnet (til tross for navnet er ikke Steve Jobs førstebestiger). Iriss er en ultraklassiker i Molladalen og med god grunn. Fem taulengder, alle på seksertallet. Rent og fast fjell. Nydelige S-riss. Bratt og eksponert. Velsikret. Ender på en sylkvass pinnakkel.

Bildet er stjålet fra den flotte gamle Molladalsføreren. Store deler av føreren er forøvrig gratis tilgjengelig i oppdatert versjon på nett! Bare søk på molldalen fører er noe slikt i google.

Vi planla alpin start og satte vekkerklokken på 7. Det funket utmerket og vi var i gang med anmarsjen fra teltet allerede kl halv 11. Når du er nede ved vannet i Molladalen ser tindene ganske nærme ut. Men når du begynner anmarsjen blir du fort klar over at det er lenger enn det ser ut som. Og at fjellene er større enn de ser ut som.

Daniel starter anmarsjen med den nye Petzl-hjelmen parat.


Jeg studerer Iriss som leder opp til Kruttårnet øverst midt i bildet. Stilte for anledningen med BRV's klubbklatreskjorte. Klamt med sekk... 

Etter en fin første taulengde sto vi under det første av rutas to highlights: Det nedre s-risset som står i grad 6+. I motsetning til folk flest fra sin landsdel er Daniel en særdeles sjenerøs person og lot meg få godbiten.

Meg like før det braker løs med nedre s-riss

Taulengden var nydelig og ble gradvis vanskeligere opp mot et punktcrux. Sto og nølte aaaaalt for lenge og da gikk det som det måtte gå, plutselig hang jeg 4-5m lenger nede. Kunne ikke fatte at den øverste kammen hadde holdt. Den var satt i blinde og føltes elendig. Men det var jo en hyggelig overraskelse. Jeg klatret opp igjen og andre gangen gikk det. Resten av risset opp til stand var hinsides flott.

Synd med fallet, men det er slikt som skjer. Daniel tok også et fall på en annen lengde, så vi måtte si oss fornøyde med en slags team-fribestigning. Helt greit. I fjellet er man ikke to klatrere men ett taulag.

Daniel dro seg greit videre opp et seks minus-punkt (som jeg med nød og neppe klarte som andremann) og så sto vi på en liten mellomtopp. Her hadde vi ypperlig utsikt til Mohns topp og den trivelige Sofaruta som leder opp til den, hvor det var joikafest i godværet.

Mohn's topp

Men nå var det dags for neste høydepunkt: Det øvre s-risset. Et herlig kurvet riss med jevn sekserklatring. Daniel ledet det lett og det var en glede å gå som andremann også.

Daniel på toppen av det øvre s-risset. Selve toppen mot himmelen.

Daniel på stand under siste taulengde mot toppen. Som god tindegruppist hadde han på seg dragwallskjorten og sjekket at klatrerne i dalen hadde brattkortet i orden.

Den siste lengden var min. En tung sekser opp til toppen på pinnakkelen. Bare Daniels oppmuntrende rop gjorde at oppdriften holdt helt opp.

Jeg går siste taulengde.

Tre rapeller og en liten rusletur senere var vi nede ved teltplassen og kunne nyte det gode liv resten av kvelden med bading, middag og øl på agendaen. Hadde drasset opp en sekspakning dagen før og det var vi glade for. Jeg testet Hansa's IPA for første gang og den var ikke dum. På en skala fra 1 til 9b+ gir jeg den 7c.

Daniel tester alternativ bruk av Exped Downmat 7 dlx. Hjelmen har så lav massetetthet at den umuliggjør drukning.

Dagen etter kjørte vi samme opplegg. Vekkerklokken ringte kl 7 og vi var klare til å gå ca kl 10. Jeg måtte rekke et fly så vi rakk ikke noe klatring denne dagen. Det var egentlig helt ypperlig. Har funnet ut at det ikke alltid er vits å presse seg til å klatre mest mulig. Av og til er det fint å ha god tid også.

På veien ned ruslet vi gjennom joikacampen på den vanlige teltplassen. Her lå folk og slikket sol etter strabasene på Sofaruta dagen før. Like etterpå traff vi på deres rake motsetninger: To gamlegutter var på vei opp i dalen for å gå en annen rute på Kruttårnet, men mye hardere enn Iriss. De så ut som klatrere fra 70-tallets glansdager i Yosemite. Håper jeg blir slik når jeg blir gammel. Vi ante et snev av anerkjennelse i luften da vi sa vi hadde gått Iriss. Men vi var samtidig glade for at de ikke så det store racket vårt. Selv hadde de antageligvis bare et gammelt kileknippe uten fargekoding, noen få kammer og 5-6 slynger uten wiregates....

Farvel for denne gang

6 kommentarer:

  1. Hørast ut som at dykk møtte Mr. Molladalen Tore Lundberg og Kjetil Solbakken. Iriss såg flott ut!

    SvarSlett
  2. Meget bra lesestoff dettan her altså! og en solid tur

    SvarSlett
  3. Herlig rapport og lekre bilder! Keep up the bloggin!

    SvarSlett
  4. "Hjelmen har så lav massetetthet at den umuliggjør drukning." Eru sponsa av Olsen?

    SvarSlett
  5. Nei, men dersom noen vil bruke det til markedsføring selger jeg både bildet og meg selv for en slikk og ingenting.

    Og takk for alle kommentarer forresten, stas med så positiv respons

    SvarSlett
  6. Knall CR. Sjølv om eg vaks opp rett over fjorden har eg ikkje vore i Molladalen enda (grunna feila barneoppdraging?). Men det ser ut som eg må kome meg på telttur :-) Ser fram til komande turrapportar!

    SvarSlett