CR Lofoten - Vestpillaren på Presten +++

S&D: Vestpillaren på Presten, originalstarten (11tl, 6) og masse kortere ting

På: Eirik, Odd Rune, Andreas, Sam, Rob, Jose og meg

Andre: Dave&Andy fra Skottland og mange andre på selvrealiseringstur

En gang i mars i år lå jeg febersyk på et hotellrom. For første gang den vinteren var det brukbart skiføre i Rogaland og akkurat da var jeg på jobbtur til Aberdeen. Livet var kort sagt ganske kjipt akkurat da. Men så kom redningen: Fikk melding fra Eirik som spurte om jeg ville være med han og vennene hans på tur til Lofoten til sommeren. Har sjelden trengt mindre betenkningstid. Like etter kom en snill svensk kollega (som akkurat hadde fått vite at dama var gravid i tolvte måned) med indisk mat til meg. Livet var bra igjen.

Noen måneder senere landet jeg på flyplassen i Bodø, og en av de minst organiserte feriene jeg noensinne har vært på var i gang. OR, E, R og A ankom med ujevne mellomrom og sammen tok vi den såkalte hurtigbåten til Svolvær. Vakkert møte med Lofotens tinder som bare ble høyere og høyere ettersom vi kom nærmere. Skulle møte ei dame med leiebil til oss, så vi stilte oss opp med all bagasjen vi hadde midt på parkeringsplassen utfor fergeterminalen. Det første dama sa da hun så oss var at vi sto midt i veien. Andreas, som ingen kan målbinde, parerte med å påpeke at hun hadde en flenge i dekket på bilen sin.

Gandalf-campen viser seg fra sin bedre side

Kjørte til Gandalf-fricampen ved Henningsvær og fant oss en teltplass. Flott sted, men noe preget av en lang sesong. Er ikke akkurat sporløs ferdsel som praktiseres der. Selv om de fleste sikkert rydder opp etter seg blir det en del slitasje på naturen, og når det ikke er noen doer må man være ganske forsiktig hvor man tråkker. Men revene trives i hvert fall! Det første vi så var en rev som stjal en nugatti-boks fra et annet telt!

Teltliv

Eirik er i gang på Gollum (5) mens Rob og Odd Rune har kommet litt lenger på Gandalf (5). Foto: Andreas.

Dagen etterpå var planen å starte litt mykt, så vi begynte med noen 2-3 lengders ruter på Gandalf. Men da Odd Rune og Rob toppet ut og kastet et blikk på presten ble de så gira at de løp bort og startet på Vestpillaren. Været var supert, likevel var de alene på den fantastiske veggen. Vi andre nøyde oss med Gandalf den dagen. Spesielt de to sekserrutene Tromsøekspressen og Gamle Rev var flotte. A, E og jeg la oss tidlig, for dagen etter ville vi også gå Vestpillaren. Hørte OR og R komme tilbake til teltene og vi lå våkne og sugde til oss all betaen vi kunne da de fortalte Sam om turen.

Presten med Vestpillaren i profil

Tidlig neste morgen trasket vi bort til Presten. For å få en sekserlengde mindre valgte vi å gå originalstarten som møter direktelinja på storhylla ca 1/3 oppe på den 450m høye veggen. Eirik tok de første lengdene. Ble litt skremt da jeg skulle følge 2. lengde som var grad 5, den føltes grisetung og jeg ble noe bekymret mtp. lengdene på seksertallet høyere oppe som jeg hadde fått ansvaret for å lede. Menmen, tup tup.

Jeg forsøker meg på et klassisk neddopet-sikrer-blikk på storhylla på Vestpillaren

Fra storhylla og oppover fikk vi selskap både over og under oss. Vi holdt følge med to gamle skotter, Dave og Andy, et stykke. De virket rutinerte. Vi spurte den yngste hvor lenge han hadde klatret. Svaret var "ikke så lenge, bare siden 80-tallet". Eldstemann derimot var allerede en erfaren klatrer da taubremsen ble introdusert i hine hårde dager. Under oss hadde vi taulag fra en rekke forskjellige land og til sist kom Jose med en jente han hadde funnet et sted.

Her står jeg og venter på at standplassen skal bli ledig etter å ha kommet opp den superflotte første sekserlengden. Falt på 2. eller 3. sikring, husker ikke helt.

Etter en grei 6- kom første rene sekserlengde. Fantastisk flott klatring. Vanskeligst i starten med et tynt men velsikret riss. Senere litt større riss og flak. Tok dessverre et fall tidlig på lengden (klusset til fotsekvensen) så der røk den sighten. Men hekkan for en flott taulengde fra start og opp til hengende standplass!

Andreas koser seg på en flott hylle litt til høyre for standplass

En litt lettere lengde ledet opp til hyllen under den andre sekseren: Slanting Corner. Et slags dieder der venstre kant lener seg ut over deg, slik at den ikke kan brukes til noe som helst men bare er i veien og tvinger deg til å holde en grusom posisjon med ryggen gjennom hele taulengden, mens du holder i det tynne risset innerst i diederet og smører på veggen til høyre. Ekstremt vedvarende, ekstremt fristende å bare si "dette gidder jeg ikke" og slippe taket og ekstremt herlig følelse da jeg kom meg opp til standplass uten fall eller heng.

Slanting Corner. Her kan man leke at man klatrer i Yosemite. Tror jeg. Har ikke gjort det selv. Enda. Men har vært der. Fint sted. Ligner på Nissedal. Bare større og brattere. Men det var en digresjon.

Andreas ledet de tre siste lettere lengdene greit, selv om traversen over i utstegsrenna på ingen måte var enkel og så sto vi på toppen, 10 timer etter at vi startet å klatre. Synes tiden var ganske ok på 11 taulengder der nesten alle var ganske utfordrende og siden vi var tre og siden vi måtte vente litt på et par standplasser.

Fra toppen på Presten.

Resten av oppholdet i Lofoten var været skiftende. Litt regn og litt sol hver dag. Vi flyttet inn i rorbu et par netter og så ut i telt igjen. 

Classing it up - hval til forrett

Klatret en del mindre greier, blant annet Svolværgeita i regn. Veldig fin utsikt fra toppen, skulle gjerne hatt litt finere vær.

Klar for Geita. Overraskende mange som klatret den selv i det dårlige været.

Eirik og Andreas like under toppen. Svolvær i bakgrunnen.

Odd Rune på toppen

Eirik heelhooker seg gjennom fireropptaket

Andreas tar det berømte hoppet.

Et annet høydepunkt var OR's imponerende onsight av nydelige Tapir (1tl, 7-). Selv var jeg godt fornøyd med at jeg klarte å topptauflashe den som andremann.

"Se på meg alle samen, eg buldre med uendelige margin!" Foto: Andreas

Kan det heelhookes kan det bestiges - Eirik viser sitt favorittflytt. Foto: Andreas

En annen dag testet vi sportsklatrefeltet Eggum med de skikkelig stilige overhengende rutene som alltid er tørre. Vi sendte noen 7- og prøvde litt på superklassikeren Gullfaks 7+/8-. Traff på franskmenn som onsightet 7+ til oppvarming.

Sterk franskmann onsighter 7+ til oppvarming

Odd Rune tester Gullfaks 7+/8-

Men så var ferien plutselig slutt. A, E, OR og jeg tok bussen fra Svolvær til Moskenes på kvelden. Nydelig og lang busstur, og vi fant ut at de fjellene vi hadde sett så langt på turen bare var toppen på isfjellet. Bussjåføren var en lokal kvinne som kunne kjørt fletta av Petter Solberg. Meget underholdende. På en strekning med veiarbeid kjørte hun på slik at bussen tok nedi og luftdempesystemet tok kvelden. Resten av turen til Moskenes ble en bokstavlig talt rystende affære. Heldigvis røk ikke bremsene.

På Moskenes trumfet jeg gjennom at vi skulle sove på kaien foran turistinfoen, ettersom neste ferge ikke gikk før tidlig på morgenen neste dag. Dette forslaget ble mottatt og gjennomført med varierende grad av entusiasme. De andre mistenkte at jeg bare ville ha noe å skrive om på denne bloggen - og det er jo ikke helt usant.

Siste overnatting

Dagen etter fikk turen en verdig avslutning på Bodø badeland. Topp fasiliteter og topp stemning. Ikke dårlig å kunne velge mellom 7 forskjellige typer badstuer. 

Takk for turen alle sammen og takk for at du inviterte meg med Eirik!